Bjørnli Haveby

Både området og bebyggelsen er bevaringsverdige, og prioritert som kulturmiljø gjennom Regional plan for kulturminner. Bjørnli ligger omtrent tre kilometer nordvest for Løkken Verk sentrum. Løkken kirke ligger på Bjørnli.

 

I 2008 var Bjørnli Haveby ett av tre prosjekter som kom til finalen i konkurransen om å motta Adresseavisens byggeskikkpris. Juryens begrunnelse: «Eksempel på særlig vellykket samspill mellom offentlig tilrettelegging og privat engasjement for bevaring og utvikling av et helt bomiljø. Særlig prisverdig fordi miljøet ble skapt som en del av gruveutbyggingen omkring 1. verdenskrig, og forteller en viktig del av gruvehistorien på Løkken.»

 

Bakgrunn

Orkla Grube-Aktiebolag, som var den store arbeidsgiveren i dalen, hadde i 1913 og 1914 funnet malmganger som sikret tilgang på rik malm i en uoverskuelig fremtid. I 1914 ble det derfor besluttet å utbygge gruvene for stordrift. I tillegg til bygging av nye sjakter og utvidelse av eksisterende anlegg, ble det behov for flere boliger, både for funksjonærer og arbeidere. Det ble vedtatt å anlegge en hageby ved Bjørnlivannet, ca. tre kilometer vest for Løkken stasjon. Et eget selskap, A/S Meldalsskogen, ble dannet for å kjøpe opp området for hagebyen og andre nødvendige eiendommer for nybygg rundt gruveanlegget på Løkken.

 

Selve reguleringsplanen for Bjørnli ble utarbeidet av overingeniør V.B. Lange, mens arkitekt Morten Anker Bachke stod bak utformingen av «Torvet». Bachke utformet også de forskjellige hustypene. Terrenget på Bjørnli er kupert, og det er i liten grad gjort terrengmessige inngrep i forbindelse med utbyggingen.

 

Husene

Bjørnli Haveby ble anlagt med boliger for arbeidere og formenn, stigere, tilknyttet gruvevirksomheten på Løkken. Arkitekt Anker Bachke tegnet flere hustyper. Funksjonærboligene ble plassert rundt et rektangulært torv.

 

 

De er dels vertikaltdelte tomannsboliger, dels villaer for én familie (typehus B i reguleringsplanens veileder). Arbeiderboligene ble også bygget som eneboliger og tomannsboliger, men standarden på arbeiderboligene var mye enklere og mer nøktern, og boligene var små. Dette har ført til at mange av dem har fått tilbygg og endringer siden de ble bygget. Formannsboligene rundt Torvet er de best bevarte i området.

 

Planer om trikk

Det var meningen at Bjørnli skulle få trikkeforbindelse med industriområdet i Fagerlia. Traseen ble lagt som en sløyfe fra Fagerlia langs vannene i området og tilbake til Fagerlia. Trikkeplanene ble aldri gjennomført, men traseen ligger der, og brukes som turvei. Traseen skal bevares i henhold til Retningslinjer for «Hensynssone bevaring av kulturmiljø Bjørnli» i Kommuneplanens arealdel 2011-2022 for Meldal kommune.

 

I tillegg til bolighusene, ble det bygget skole, butikk, brannstasjon og forsamlingslokale for hagebyen.

Folkeskolen og brannstasjonen ble plassert ved den østlige enden av Torvet. Skolen ble revet i 1960-årene. Brannstasjonen står fortsatt (pr. 2017), men er ombygget til leiligheter og forsamlingslokale. Skytterhuset ved Bjørnlivatnet ble ombygd til kapell i 1929.