LØKKEN VERKS HISTORIE

Eventyret som startet med en skredder og en stein

Det hele begynte med en omreisende skredder ved navn Lars Olufssøn. En dag i begynnelsen av 1650-årene var han på vei fra Lien gård til Snurruåsen gård ved Løkken Verk. På veien ble han trøtt og la seg til å sove på Berguggelåsen. Da han våknet, sparket han i mosen – og oppdaget noe merkelig. Under det grønne teppet skimtet han en stein med et uvanlig skinn.

Et uhell som endret alt

Kort tid etter var Lars på dugnad på gården Snoen i Meldal, omtrent én mil fra Løkken. Om kvelden ble det, som vanlig, et skikkelig kalas. Stemningen snudde brått, og under et håndgemeng ble en kniv trukket. Lars kom til å stikke en mann – som døde av såret. Det fatale utfallet gjorde Lars fredløs, og han måtte flykte. Ferden gikk til Offerdal i Midt-Sverige, hvor han håpet å unngå straff.

Men skjebnen hadde mer i vente. Offerdal hadde aktiv bergverksdrift, og da Lars så malmen der, kjente han den igjen: Den hadde samme glans som steinen på Berguggelåsen. Han fortalte om oppdagelsen til Peder Niure, og de to inngikk en avtale: Lars skulle dele sin rett som førstefinner mot hjelp til å bringe funnet frem.

Funnet som ble starten på Løkken Verk

Sammen reiste de til Norge, og Lars ba om fritt leide dersom han kunne påvise et verdifullt funn. I 1654 viste han frem stedet til lagmann Nicolaus Paulssøn i Trondheim. Året etter, i 1655, solgte Lars og Peder Nieure førstefinnerretten til Paulssøn. Peder satte straks i gang skjerping på Berguggelåsen, og fikk løfte om en direktørstilling ved et eventuelt bergverk – mens Lars trakk seg tilbake. Selve malmen ble funnet i 1652, men gruvevirksomheten regnes fra 1654, da skjerpingen startet.

En ny æra for bygdene

I 1657 ble det utstedt Kongelig Privilegium for gruvekonsesjon i en sirkumferens med en radius på 34 kilometer rundt funnstedet "Guttes Glück", som fortsatt kan besøkes i dag. Dette privilegiet medførte at alt tømmer, ved og annen skogsdrift innen området skulle være øremerket gruven. Bøndene fikk dermed en ny og viktig attåtnæring, og som belønning slapp de både skatter og militærtjeneste – fritak som varte helt til 1703.

Det harde arbeidet i berget

Før sprengstoff ble vanlig, ble berget sprengt med fyrsetting. I ukedagene ble store bål stablet opp i gruvene, tent i helgene, og varmen fikk berget til å sprekke. Fremdriften var langsom – bare 5 cm per fyring. Til sammen krevde det 0,7 favn ved for å hente ut 1 tonn malm. Etter nesten 200 år var hele sirkumferensen nærmest snauhogd. Den gamle gruvesalen – hvor det i dag serveres mat – ble uthugget ved denne metoden. Den er i dag 13 meter dyp, men var opprinnelig 26 meter før den ble fylt opp.

Smelting, tettsteder og industrialisering

Første sentrum i dalen var Svorkmo – den gang kalt Plassen – som i 1656 var Trøndelags tredje største tettsted, etter Trondheim og Røros. Hit ble malmen fraktet for smelting. I 1664 ble det reist smeltehytter på Grutseter (senere kalt Nyplassen), som utviklet seg til et tettsted med kirke (1699) og eget skjenkested.

Løkkenkisen – mineralrikdommen i fjellet

Den kobberholdige svovelkisen ved Løkken Verk inneholder:

Svovel: 41,4 %

Jern: 37,5 %

Kvarts: 13,7 %

Kobber: 2,1 %

Sink: 1,9 %

Kobolt: 0,07 %

Mangan: 0,07 %

Arsen: 0,04 %

Bly: 0,02 %

Kadmium: 0,01 %

Selen: 0,005 %

Nikkel: 0,008 %

Sølv: 19 gram/tonn

Gull: 0,2 gram/tonn

Utvinning gjennom tidene:

1654: Utvinning av kobber

1908–1974: Kobber, svovel, sølv og gull

1974–1987: Kobber, sink og sølv

Totalt er det hentet ut 20–30 millioner tonn kis, mesteparten på 1900-tallet. Hele 17 millioner tonn ble fraktet ut med Thamshavnbanen (1908–1974).

Thams-familien og fremveksten av moderne industri

Familien Thams kom opprinnelig fra England på 15–1600-tallet. Wilhelm August Thams (1812–1884) var den første i Orkladalføret. Sønnen hans, Marentius Thams (1836–1907), grunnla Strandheim Brug, som blant annet produserte tomatkasser til eksport. Han etablerte Ørkedalens Mining Company sammen med Christian Salvesen på 1860-tallet, og fikk to sønner:

Wilhelm August (1864–1925)

Christian Thams (1867–1948)

Wilhelm drev handel med kontraktsfiskere og bygde 212 ishus, og ble den første i verden som eksporterte frosset laks. Men det var Christian Thams som fikk størst betydning for Løkken.

Christian Thams – industriherre og visjonær

Christian ble sendt på sveitsisk kostskole som 12-åring og utdannet seg til arkitekt i Zürich i 1888. Etter å ha opplevd et jordskjelv på Rivieraen, fikk han idéen om ferdighus – og han tegnet mange av dem, blant annet Fjellheim. Han fikk bygget Bårdshaug Herregård, og overtok gruverettighetene etter faren. Thams ble grunnlegger av det som senere skulle bli Orkla ASA.

Jernbane, kraftverk og lokalsamfunn

Thams så behovet for effektiv transport, og i 1897 søkte han og Salvesen om konsesjon for jernbane. I 1898 ble Chr. Salvesen & Chr. Thams Communications Aktieselskab etablert. Selskapet drev jernbane, dampskipstrafikk på Orkdalsfjorden og bygget flere kraftverk, blant annet i Skjennaldfossen.

1903: Gruva ble tømt for vann

1904: Orkla Grube-Aktiebolag ble stiftet

1908: Thamshavnbanen åpnet – og er fortsatt i drift som museumsbane

Arbeiderboliger ble reist i Brakkan og på Bjørnli Haveby (1915–21), Skytterhuset ble bygd i 1916 og vigslet som kapell i 1929, Orkla Hotell sto ferdig i 1916, og Festiviteten (kinoen) i 1917. Kontorbygget ovenfor kroa fikk sitt nåværende utseende i 1920.

Thamshavn smelteverk

I 1931 sto en ny og viktig del av industriprosjektet ferdig ved Thamshavn: et anlegg for foredling av kis fra gruvene på Løkken. Hovedproduktet var granulert svovel, et ettertraktet råstoff i en tid preget av internasjonal industriell oppbygging.

Svovelet ble eksportert til utlandet, blant annet brukt i papirproduksjon og som råstoff til kunstgjødsel. I Tyskland dekket Løkkenkisens svovel og kobber omtrent en fjerdedel av landets behov i mellomkrigstiden – en tid da våpenproduksjon og industriell opprustning var høyt prioritert etter Versaillestraktatens strenge begrensninger etter 1. verdenskrig.

Sabotasje – da ungdommen reddet Løkken

Under 2. verdenskrig ble kisproduksjonen ved Løkken og transportlinjen til Orkanger strategisk viktig for den tyske krigsmakten. Okkupasjonsmakten ønsket å sikre både gruveanlegg og transportinfrastruktur, og befestet dalføret for å holde produksjonen i gang.

De allierte vurderte på et tidspunkt massebombing av Løkkenområdet for å ramme produksjonen. Men slike planer ville ført til katastrofale tap av sivile liv. Løsningen ble noe helt annet – og langt mer presist: Sabotasjeaksjoner utført av unge norske soldater fra Kompani Linge, flere av dem med røtter i Orkladalføret. Trenet i Storbritannia og sendt inn bak fiendens linjer, utførte de livsfarlige aksjoner med kirurgisk presisjon.

Blant høydepunktene:

Omformeren på Bårdshaug ble sprengt i lufta.
Flere lokomotiver ble minert og ødelagt på Løkken stasjon.
Disse modige ungdommene bidro til å svekke tysk krigslogistikk – og kanskje enda viktigere: De sikret at Løkken slapp unna omfattende bombing og sivil tragedie.

Et historisk fotografi fra krigen

Som en historisk kuriositet finnes det ett eneste fotografi tatt under en sabotasjeaksjon på norsk jord i løpet av hele 2. verdenskrig – og det ble tatt her, på Løkken.

Bildet viser vognhallen i full brann, og en motorvogn sprengt i aksjonen. Utenfor skimtes to personvogner. På bildet ser vi Torfinn Bjørnås fra Løkken, i det han gjennomfører sabotasjen mot lokomotivet på Løkken stasjon, 31. oktober 1943. En skjellsettende handling, fanget i et enkelt, men ikonisk øyeblikk.

ORKLA – 300 års jubileet i 1954

I 1954 feiret Orkla sitt 300-årsjubileum – en storslått markering av en av Norges mest imponerende industrielle reiser. Hele 3000 mennesker var samlet til bankett på Bjørnli, der det ble servert en gedigen festmiddag med kalvestek som hovedrett.

Det var et historisk øyeblikk – en feiring av både gruvedriften, menneskene og lokalsamfunnet som hadde vokst frem rundt malmen. Mange som var til stede, kan fortsatt fortelle om den enorme festen, som satte spor i både minner og lokalhistorie.

Knuseriet, vaskeriet og den siste epoken

De massive murbygningene som fortsatt ruver sør for Løkken sentrum, vitner om den siste fasen av industriell aktivitet: Knuseriet og vaskeriet.

Fra 1974 til 1987 ble det her drevet selektiv flotasjon, en avansert prosess for å utvinne konsentrater av kobber og sink fra kisen. Dette var høyteknologisk gruvedrift i sin tid, og en videreføring av århundrelang bergverkstradisjon.

Men i 1987 tok det hele slutt. Industrieventyret var over. Etter over 333 år med gruvedrift, sto samfunnet overfor en ny virkelighet. Omstillingene var store og krevende – både sosialt og økonomisk.

På det meste hadde 1500 mennesker vært sysselsatt i gruvedriften og tilknyttet virksomhet. Ved slutten av driften var det bare 110 mann igjen, etter en gradvis nedtrapping gjennom 1980-tallet.