333 ÅR MED GRUVEDRIFT
Det hele begynte med en omreisende skredder som het Lars Olufssøn. Han var på veg fra Lien gård til Snurruåsen gård på Løkken Verk. På vegen ble han trøtt, og la seg til å sove på Berguggelåsen. Da han våknet lå han og sparket i mosen. Han oppdaget at steinen under mosen hadde et merkelig skinn.
Like etter deltok han på en dugnad på gården Snoen i Meldal ca. ei mil fra Løkken Verk. Det ble som seg hør og bør, et kalas utpå kvelden. Det kom til håndgemeng, og kniven satt løst i sliren. Lars kom til å stikke ned en kar som døde. Lars ble lyst fredløs, og han rømte til Offerdal i Midt Sverige for å unndra seg straff.
Offerdal var en plass som hadde bergverksdrift. Lars oppdaget at malmen som ble drevet ut der, hadde den samme glansen som steinen på Løkken. Han fortalte historien om den spesielle steinen på Løkken til Peder Niure. Han delte førstefinnerretten med Peder, som reiste til Norge sammen med Lars. Lars ba om fritt leide hvis han påviste malmen.
Det fikk han, og han påviste stedet til Nicolaus Paulssøn i Trondheim i 1654. I 1655 solgte Lars og Peder Nieure førstefinnerretten til lagmann Paulssøn. Peder Nieure satte i gang skjerping på Berguggelåsen, og fikk løfte om en direktørstiling ved et eventuellt bergverk, mens Lars var ferdig med gruveeventyret.
Malmen ble altså funnet i 1652, men tidsregningen for gruvevirksomheten starter med at den første skjerpingen fant sted i 1654.
I 1657 fikk man Kongelig Privilegium for gruvekonsesjon i en sirkumreferens på 34 km rundt Guttes Gluck (funnstedet som kan besiktiges den dag i dag).
Dette innebar at alle innenfor området måtte selge tømmer, ved og hogst øremerket gruvedriften. Transportvirksomhet var også en viktig del oppi det hele. Bøndene i området fikk dermed en viktig attåt næring. I tillegg fikk folk fritak for skatter og militærtjeneste (opphevet i 1703). Pengehushold kom dermed tidlig til Løkken Verk.
Gruvedriften foregikk fra gammelt av med fyrsetting. Dvs at man i ukedagene satte opp store bål i gruva, for deretter å tenne på og la det brenne i helgene. Berget utvidet seg og sprakk, og man kunne hakke løs biter i fjellet. Det ble tatt ut 1 tonn malm pr 0,7 favn ved. Framdriften var 5 cm pr fyring. Som en følge av fyrsettingen, ble det snauhogst innenfor hele sirkumreferense etter 200 år. Gammelgruva, som vi serverer mat i, ble sprengt ut ved hjelp av fyrsetting. Man kan forestille seg tiden det tok, da salen var 26 meter dyp før den ble fyllt opp til dagens nivå som er 13 meter.
I 1656 : Svorkmo var det første senter i dalen. På den tiden var Svorkmo, eller Plassen som det het, Trøndelags 3. største tettsted. Trondheim var selvsagt størst, mens Røros var nest størst.Hit ble malmen fraktet for smelting.
I 1664 ble det bygd smeltehytter på Grutseter, eller Nyplassen som det ble hetende. Her ble det også etter hvert et tettsted, med kirke i 1699 og et eget skjenkested som seg hør og bør.
LØKKENKISEN
Løkkenkisen består av:
42 % svovel
38 % jern
14, 3 % bergart
2,3 % kobber
1,8 % sink
16 g /t sølv
0,2 % g/t gull
samt annet metall
1654 – var det kobberet man benyttet seg av.
1908 – 1974 benyttet man seg av kobber, svovel, sølv og gull
1974 – 1987 kobber, sink og sølv.
20 – 30 mill. tonn kis er tatt ut i hele feltet. Det meste på 1900 tallet. 17 mill tonn ble fraktet med Thamshavnbanen. (1908 – 1974).
THAMSFAMILIEN
Familien kom opprinnelig fra England på 15 – 1600 tallet. Det var Wilhelm August (1812 – 1884) som var den første grenen her i dalføret. Hans sønn, Marentius Thams ( 1836 – 1907), grunnla Strandheim Brug som var sagbruk, trelast, kassefabrikk (tomatkasser til Europa). Han grunnla Ørkedalens Mining Company i 1860 årene sammen med Christian Salvesen. Han fikk to sønner: Wilhelm August ( 1864 – 1925), og Christian ( 1867 – 1948).
Wilhelm Thams handlet med kontraktsfiskere og fikk bygget 212 ishus. Han var den første i verden som eksporterte frosset laks, blant annet til England.
Men det var Christian Thams som fikk størst betydning for dalføret vårt. Han ble sendt på sveitsisk kostskole da han var bare 12 år. I 1888 var han utdannet arkitekt i Zurich. Han opplevde jordskjelv på Riveriaen. Dermed vokste ideen med ferdighus fram. Han har konstruert mange ferdighus i distriktet ( b.l.a. Fjellheim), og ellers i verden. Han fikk bygd Bårdshaug Herregård.
Christian overtok gruverettighetene etter faren, og er Orklas grunnlegger.
Christian Thams så behovet for effektiv transport, og i 1897, søkte Salvesen og Thams om konsesjon på en jernbane. I 1898 ble selskapet Chr. Salvesen og Chr. Tham’s Communications Aktieselskab etablert. Selskapet skulle drive jernbane og dampskipsrute på Orkdalsfjorden. Kraftselskap ble også bygd i Skjennaldfossen, samt andre plasser.
Gruva ble tømt for vann i 1903. I 1904 ble Orkla Grube- Aktiebolag stiftet.
Thamshavnbanen åpnet i 1908. Banen ble aldri nedlagt, og den har fortsatt konsesjon. Den er fortsatt i drift i sommerhalvåret og er populær å leie for grupper.
Det ble bygget arbeiderboliger i ”Brakkan”, og på Bjørnli Haveby ble det etter hvert et tettsted (1915 – 21). Skytterhuset som ble bygd i 1916, ble vigslet som kapell i 1929.
Orkla Hotell ble bygd i 1916.
Kontorene ovenfor kroa ble utvidet, og fremsto slik som i dag i 1920.
Kinoen, eller festiviteten ble bygd i 1917.
ORKLA METALL – FOREDLING AV KIS PÅ THAMSHAVN, BYGD I 1931
Produktet var granulert svovel.
Bruk: svovel ble solgt til utlandet. Ble brukt til papir og gjødsel. I tyskland ble ¼ av behovet for svovel og kobber dekket i mellomkrigstiden. Våpenproduksjonen var viktig for Tyskland etter 1. verdenskrig.
SABOTASJE
Under 2. verdenskrig ble det forferdelig viktig for tyskerne å befeste Løkken og dalføret for å opprettholde produksjon og transport fram til Orkanger havn.
Det ble lagt planer fra de alliertes side om massiv bombing av Løkkenområdet for å sette produksjonen tilbake. Dette ville medføre enorme menneskelige tragedier. Sabotasjeaksjoner ble gjennomført av en gruppe soldater som hadde røtter i dalføret. De kom fra England og ble kalt Linge kompaniet. De sprengte omformeren på Bårdshaug, og flere lokomotiver ble minert og sprengt. Takket være disse heltemodige ungdommer, ble Løkken spart for store lidelser.
Som en kuriositet kan det nevnes at bildet er det eneste som er tatt av en sabotasjeaksjon på norsk jord under 2. verdenskrig. Vognhallen står i brann, og en motorvogn ble sprengt i aksjonen. Utenfor står to personvogner. Det er Torfinn Bjørnås fra Løkken som sprenger lokomotivet på Løkken stasjon den 31.10 1943.
ORKLA 300 ÅR
Orkla feiret sitt 300 års jubileum i 1954 med bankett for 3000 mennesker på Bjørnli. Det ble servert en gedigen middag, der kalvestek var hovedretten. Man kan bare tenke seg det store arrangementet. Mange kan fortelle fra dette den dag i dag.
De store murbygningene man kan se fra Løkken sentrum mot sør, er knuseriet og vaskeriet. Det ble drevet noe som kalles selektiv flotasjon fra 1974 – 1987. Produktet var kobber- og sink konsentrat. I 1987 var industrievenyret over, og Løkken samfunnet måtte igjennom store omstillinger. På det meste var 1500 mann sysselsatt i forbindelse med gruvedriften. På slutten var det gjennom gradvis nedtrapping, bare 110 mann igjen.
MUSEET
Fra 1904 har det vært et eget bergverksmuseum på Løkken, men
I 1982 ble fraktgodsen åpnet som offentlig museum.
I 1983 ble Thamshavnbanen museumsjernbane ned til Svorkmo, 6 km.
I 1985 åpnet Gammelgruva som er den eldste delen av gruva.
I 1986 ble stiftelsen Museene på Løkken etablert. Thamshavnbanen forlenges, 12 km.
I 1985 ble Bergmannskroa bygd, den åpnet i 1986.
I 1988 åpnet Løkken gruva.
I 1999 Thamshavnbanen forlenges til Fannrem, 19 km. Gruvstuggu bygges.
I 1993 Stenges Løkkengruva, men Gammelgruva forbedres. Servering og konserter i gruva mulig. Bergverksmuseet fornyes.
I 1994 starter utviklingsprosjekt Museum. Det åpnes for servering i Gammelgruva.
I 1995 bygges en restaurantvogn på Thamshavnbanen. Servering fra Bergmannskroa. Jernbanemuseet åpnes.
I 1997 flyttet Orkla Industrimuseum sine kontoret ned fra administrasjonsbygget til der det ligger i dag, ved siden av Bergmannskroa.
