I dag har jeg vært på besøk hos Inger Karin ved Steindalen gård på Gjølme. Hovedproduksjonen på gården er melk- og kjøttproduksjon men de har også en flokk med gammelnorsk spælsau, noen høner og bier.
Kokkekarriere
Inger Karin begynte på kokkeskolen med fullførte aldri utdannelsen før hun kom til gården på Gjølme i Orkland. Men hun jobbet på kjøkkenet på Jøldalshytta og Trollheimshytta i flere år.
Det var nok her interessen for lokalmat startet. Trondhjems turistforening satset stort på dette i denne tiden. "Vi serverte i alle fall fisk som vi fisket selv fra Jølvatnet, rømmegrøt kokt på melk og rømme fra Jelsetra (Grindal Ysteri), Reinsdyr fra Trollheimen... Når molta var moden, plukka vi det å serverte som dessert... Alt brødet bakte vi selv og det går litt brød på en sånn plass" sier Inger.
Det tok noen år etter at kokkekarrieren i fjellheimen var over til hun kom til Gjølme og begynte å utvikle produkter fra gården, men nå er det altså dette som er levebrødet.
Det er så godt å møte mennesker som har våget å starte for seg selv. Mennesker som har båret på en drøm og faktisk realisert den. Det er ikke en selvfølge at man skal lykkes økonomisk, men livet mens man forsøker, behøver slett ikke være så galt. Den nærheten til dyra og naturen som oppleves her er helt magisk og kan ikke beskrives på et excel ark. Noe byråkratene skulle tatt hensyn til i mange sammenhenger, når virksomheter lever av å skape opplevelser i tillegg til å selge produkter, vurderes som levedyktige eller ikke.
Gammelnorsk spælsau
Her i dalen trives Charlie med fruentimrene Maja, Anna, Elsa, Berit, Stjerna , Maria, Lina, Elsie og Nussi. Charlie trives veldig godt oppi lia, like nedenfor en treklynge attom gården. Her har han full kontroll på haremet sitt. Med utsikt over byen Orkanger kunne han ikke hatt der bedre.
Storfamilien går ute hele året og synes det er kjekt når det kommer besøk. Hele gjengen løfter nysgjerrige på smalahodet og stirrer med runde øyne mot kokken i det jeg entrer gårdstunet. Matmor kommer meg i møte og har med seg en bøtte med kraftfôr. Denne skal nok lokke gjengen ned. Det stemmer bra, da hele hurven kommer galopperende ned skråningen til der vi står. Dermed får jeg personlig hilse på produsentene av årets påskemiddag. Langt i mellom lammelårene i min alder si...best å ta en prat med foreldrene først.
I fjor sommer var Charlie adskilt fra jentene. Han gikk sammen med nabosauen Hank von Hitra.
Det gjør han hvert år før søyene begynner å bli brunstig. Ei søye er for øvrig brunstig i kun 30 timer, i tilfelle dere ikke visste det. Snota viste seg å være veldig klar tidlig og stilte seg rett på andre siden av gjerdet og logret med halen en kjølig kveld. Akkurat det ble for mye for Charlie. Han tok sats og braste igjennom utgarden. Samtidig tenkte han vel at når han først hadde fått ei, kunne han forsyne seg av resten. Det samme tenkte matmor. Dermed fikk han fritt leide til hele flokken. Det kan da være greit å informere dere lesere om at årets påskelam er resultatet av dette krumspringet. De kommer for salg i dag - så laup og kjaup!!
Charlie er en tøffing
Charlie og Snota ved drikkekaret rett etter at han hadde kommet gjennom utgarden.
Det lokkes med kraftfor. Dette er det eneste kraftforet de får.
De har en gårdsbutikk i stabburet på gården. Her står den største saltstampen jeg har sett.
Dagens fangst
Småsterk pølse fra Herford kjøttfe som vi skal bruke i vår tapas på Løkken Verk.
Vi gleder oss til å åpne Bergmannskroa igjen. Da skal vi servere dere mat fra lokale produsenter. Hvem vet - kanskje får dere smake på et av Charlie og damenes resultat?
Jeg har laget en rett med lammelåret jeg fikk fra gården . Den oppskriften får dere i neste blogg.