Det er noe som minner om vår i lufta. Jeg har invitert meg selv på gårdsbesøk til
Linda og Roger Andersen som driver gården Reinskleiv som de selv har bygget opp. De kjøpte plassen for 18 år siden og de siste 15 årene har veterinærlønna gått med på å skape denne perlen av en gård. Hun fra Lierne, han fra Storås. Linda er egentlig for medfødt bonde å regne, da hun kommer fra melkegård oppi Lierne. Men hun skulle jo ikke BLI bonde , men gikk skole og tok utdannelse i Oslo. Etter hvert ble drømmen om å drive egen gard sterkere og sterkere. Dette skulle ordne seg i Orkland.
Muligheten fikk de da denne gamle gården kom til salgs. Høyt oppe i dalsiden i Orkdalen med en fantastisk utsikt der man skuer Resfjellet og Trollhetta i det fjerne. Her kan de se toget snirkle seg nedover skinnegangen fra Løkken til Orkanger, og elva som renner sakte mot Orkdalsfjorden.
De startet med å selge litt av skogen for å få råd til å bygge skikkelig vei opp de bratte bakkene fra Solbu. Den gamle låna fikk stå. Men de hadde behov for noe større. De bygde et nytt hus som de smeltet sammen med det gamle. Resultatet er et staselig bygg som forener gammelt og nytt. I fjor fikk de satt på solcellepaneler på taket. Dette sørger nå for all strøm på gården i sommerhalvåret. Nok til at de kan selge litt av overkapasiteten faktisk.
Ønsket om å ha EI ku på gården ble til TO fordi den ene måtte jo ha ei venninne. Så ble det snart 6 kyr, noen kalver og plutselig var de 10. Det ble bygget fjøs med plass til mange og etter hvert så ble de 10 til 160!. Linda og Roger har satset kun på kjøttfe. De har eksperimenterer med forskjellige raser som Hereford, Limousine, Charolaise og siste tilskudd som er Blonde D'aguiterine. Sannelig har de ei ku med 50% Wagiu som er den rasen man lager Kobe biff av. De liker å eksperimentere og blande raser også. Når denne får kalver, er disse 75% Wagiu. Artig å prøve biff av disse da etter hvert.
Fineste utsikt oppover Orkladalen
Ku spa
Favorittplassen til kyrne er i skogkanten der de kan få spa seg litt. De elsker å gå hit blant grantrær, friskt gress, gjørme og bekksikkel. Her er befinner det seg deilige klø røtter som de kan stå å gni seg inntill. Maks velbehag der. De har et fritt liv her på gården og kan selv velge om de vil gå inn til halmsenga, være ute, spa seg litt i gjørma, spise mat eller mingle.... Livet går sakte her for de som skal bli til deilig mat. Skikkelig slow food kaller vi det.
Det blir ekstra fint for noen av de i sommer. Det er investert i noe som heter "NoFence", som vil si at buskapen kan gå fritt uten gjerde, men at de får beskjed om å snu når de kommer for nære grensen for hvor de kan gå. Dette programmeres inn i et kart og det benyttes GPS for å "inngjerde" dyra der man vil at de skal gå. Et halsbånd avgir et lite støt med strøm hvis de kommer for nære. Etter litt tilvenning og opplæring, vil de kunne gå over større områder i teigen oppi skogen her for å beite.
Gården troner høyt oppe i lia.
Sjøla har egen traktor. Den går arbeidstimene sine den.
I fjor solgte de vel ca 3 tonn kjøtt lokalt. Det tilsvarer ca 12 dyr det. Ikke værst det, selv om det aller meste går til markeder utenom dalen via slakteriet på Levanger.
Kua og oksekalven blir adskilt i disse dager. Da gjennomgår de 3 døgn med armod der savnet uttrykkes gjennom rauting. Det går over, men både matmor, kua, kalven og nærbloggern blir litt trist i nærværet av dette. Jaja, sånn er livet. Vi får trøste oss med at de får et godt liv mens de er her på gården. Fritt og fint som det er her med verdens fineste vertskap.
Oksebingen, som virkelig er det som skiller dette fjøset fra andre fjøs... vanlig oppstalling av okser er på helt betonggulv. Her har de halm hele livet, sånn som i kalvebingen
I utgangspunktet skulle jeg hit for å få tak i ei grillpølse til vår meny. Sannelig fikk jeg både det og ei opplevelse på kjøpet. Vi ønsker dere velkommen til oss på Løkken med samme formål og mere til.
Staselig gårdsgutt med standsmessig doning. Blir nesten litt misunnelig...
Ha en fin dag.