Har jeg funnet en tvillingsjel?
Jeg har kjent henne årevis, men jeg har aldri kommet så nært innpå dyra, gården og historien til Ane Haugen Wexelsen som i dag. Her må du nemlig komme på gården skal du få helheten. Her snakker vi om en av Løkkens mest kreative sjeler og hun har helt klart greid å finne et passende og beskrivende navn på virksomheten sin. Hun er som kråka - samler på ting som blinker seg ut.
Mangesysleri
Ane beskriver virksomheten sin på en måte som tiltaler meg veldig godt. Hør hva hun sier, det er helt magisk;
"Hvis en tar det en har der en er og gjør så godt en kan, så kan utfallet bli ei god overraskelse."
Hun forteller videre:
"Kråkeflokken som hører til på Haugen er sønner og døtre, mødre og fedre, svigersønn, svigerforeldre, bestemor og bestefar. De er til hverdags seks: to som vokser fort, to som er i sin beste alder og to som holder sine varme vinger om oss alle sammen.
Flokken har holdt til på Haugen i generasjoner – og det vi gjør her, er prega av det som har vært. Det ender ofte med at vi gjør ting på sin egen måte og bruker det vi har her vi er. Det blir sjelden perfekt – men det blir godt nok. Hver dag prøver vi å leve, å være glad i og å gjøre en forskjell. Får vi til det, er dagene gode!"
Kråkene tror at dersom en vil oppnå nye resultater, må en finne nye innsatsfaktorer.
Hvis oppmuntring, kreativitet og en liten smule mot er innsatsfaktorer, når man kanskje mye lenger enn man først trodde!"
Herlig!
Få men flittige ansatte
Rundt trærne og buskene på eiendommen tusler de ansatte Saudi, Lykke og Martine. De har den fine tittelen "Kulturlandskapsholdere". De er ikke så opptatt av titler disse tre, men de trives i hvert fall godt i jobben der de trasker rundt i alskens godsaker mange sauer bare kan drømme om. De gjør en god jobb ser det ut til, fordi landskapet er trimmet og fint rundt enhver krik og krok der slåmaskina ikke kommer til.
Jeg blir vist rundt på gården. Her er stabburet med "Fleskloftet" høydepunktet. Her lagret mange av naboene i grenda fleskskinkene sine. Når de møtte opp for å smi av seg en beta, fikk de samtidig slipt kniven sin. Ane måtte dra i gang slipsteinen når far spurte henne om å assistere. Videre går vi til Malttørka. Et eget bygg der kornet ble tørka til riktig mørkhetsgrad og sødme slik at man kunne bruke det til ølbrygginga som var vanlig på gården før. Gården består av mange bygninger og ble flyttet fra litt lengre opp i lia rundt 1850 da garden ble delt i to. Hvor gammel gården er vet ingen, men sagbruket er fra 1620 - åra. Det var nå før malmen ble funnet på Løkken i 1654. Rundt 1910 -20, da gruvebolaget var i starten av sin storhetstid, ble det etter hvert bygd flere villaer eller eneboliger med egne hager som folk dyrka maten sin i dalen nedenfor garden. Det var her funksjonærene som hadde bedre råd enn gruvearbeiderne fikk bygge. Gruvefamiliene bodde i "brakkan" eller Gamlebyen som den etterhvert ble døpt. Denne bydelen lå i vesthellinga av dalføret, samme side som slagghaugene fra gruva. Noe av de tingene man hadde felles på Løkken, både ved villaene og i brakkan, var at man dyrket og avlet fram sin egen mat. Mange hadde griser i uthusene og potetåker mellom brakkene, så noe var man sjølberga med. Potetkak fra takka var nesten kvardagskost.
Rundt gardstunet ligger gammel slåttemark som drives på gammelmåten – eller så nær gammelmåten man greier. Her har det vært lite tunge maskiner – og årlig slått. Det bærer bakkene preg av. Biologisk mangfold i slik gammel slåttemark har spesielle verdier som familien vil fortsette å ta vare på. Derfor har koronatiden gått med på å drive hogst og rydding i Haugabakkane.
Dikt
Jeg må innrømme at diktlesning ikke er av mine favorittsysler. Men et av de fineste dikt jeg har fått lest og ikke minst framført med innlevelse av dikteren selv, var
under en seanse ved Orkla Gjestebolig. Det var diktet fra allsidige Ane sin diktsamling "Om folk og tre". Diktet handlet om det å være mor, eller forelder. Beskrevet gjennom ei furu. Tårene satt løst, det må jeg innrømme. Jeg begynner å lese flere dikt som ligger ute på Facebooksiden til Ane. Denne boka må jeg bare ha!
Boka har blitt til gjennom mange turer i skog og mark, blant annet til Gråhåmmårn. Bergknausen som ligger ovenfor Løkken Verk. Hit må jeg også en dag. Kanskje dukker uante mengder inspirasjon opp der fot min del også. Er dette en hemmelig kilde til påfyll av nysgjerrighet og oppfinnsomhet? Vil jeg føle det samme som kråka når jeg kommer dit?
Urtesmakekakebakeriet
I butikken til Kråka på Haugen finner du forskjellige naturprodukter fra gården. Blant annet geitramste, solbærte, bjørkete, bringebærte og sikkert mange flere sorter te. Her er urtesalt, geleer, moster - og - verdens beste rabarbrachutney. Kjenner jeg kråka rett, finner du sikkert noe nytt hver gang du kommer innom.
Nå har vi sammen med Ane og Skjølberg Søndre noen megaspennende ting på gang som kommer til å få internasjonal oppmerksomhet - håper vi.
Vi skal jo sette Løkken på matkartet!!!
Velkommen til Haugen.
Bli med på leting etter kråkesølv, hør historiene, opplev verdens minste julemarked eller bli med på dikt- eller vennekveld i Urtesmakekakebakeriet. Vi kan også lokkes ut av kråkereiret på Haugen for å holde oppmuntringsforedrag eller kurs