Jeg har en visjon om at Løkken Verk skal bli satt på det nasjonale matkartet, ja til og med internasjonalt med tiden. Hvor lang tid vil dette ta? Aner ikke, men det betyr heller ingen ting. Det som teller er at vi skal ha det artig underveis. I 2022 så er Trøndelag den gastronomiske hovedstad i Europa. Vi må ta til oss den anerkjennelsen vi har fått og innse at vi faktisk sitter på de beste forutsetninger for å lykkes med å gi våre tilreisende gjester fantastiske opplevelser.
Fantastiske lokale matprodusenter
I tiden fram mot åpning av Bergmannskroa og mens vi venter på full aktivitet på Løkken Verk så vil jeg reise rundt til noen små oaser av matprodusenter i vårt område. Her vil jeg presentere de som skal være med oss på denne reisen. I en spesiell tid er det kanskje slik at flere har fått øynene opp for hvilke skatter vi sitter på i form av ildsjeler, hardtarbeidende gründere og ikke minst råvarer i verdensklasse helt i nærområdet vårt. Før reiste vi til Italia og Frankrike for å få matopplevelser. Nå kan vi få disse rett i nabolaget så å si.
Jeg skal ihvertfall prøve å gjøre mitt beste for å bli bedre kjent med disse skattene. Hvem er de, hva står de for og hvilke muligheter finnes det? Jeg gleder meg til å starte på reisen og jeg håper at også du er like nysgjerrig som meg på å lære mer om menneskene bak råvarene og produktene.
På besøk hos Skjølberg Søndre
Første besøk er på Skjølberg Søndre en regntung og grå dag på veien en bitteliten avstikker fra veien mot Løkken Verk. Sving av på Svorkmo etter brua, opp en bakke så er du der. Kan ikke bli mere passende for oss som til tider har en travel hverdag.
Jeg kjører inn på tunet og i det jeg stanser så kommer vertskapet strålende ut på tunet. Her føler man seg velkommen med en gang, akkurat som det skal være på en gård. Ja akkurat som før i tiden tenker jeg.
Når så man har ankommet så begynner en engasjert formidler av gode verdier å prate, og jeg lytter. Fordi man lytter til Carl Erik og Elin. De har en fantastisk fin formidlingsevne og man blir trukket inn i en verden som jeg ønsker at flere kan oppleve. Ja det er faktisk det de ønsker – at flere skal bli følelsesmessig opptatt av å ta vare på ressursene og bruke om igjen alt - i en evig sirkel.
"Vi dyrker jord", sier Carl Erik
De driver "Det gode kretsløp innen matproduksjon" - en fantastisk filosofi der de produserer egen jord av komposten fra egen hage og skaper ny mat i hagen ut fra komposten.
Sirkulær økonomi er det noe som heter – sirkulær mat, kan det være noe også? Så tar vi dette videre inn i kokkeverden. Når gården blir restaurant og restauranten blir gård. Det er det vi ønsker å jobbe med. Da er livet greit og det kan vi ikke annet enn være enig om. Prima produkter og kokkelivet henger sammen. Vi ønsker at kokkene skal være med oss i hele kretsløpet, sesongen og livet i hagen. Så kan vi bli en familie der vi kan høste av hverandres erfaring og kompetanse, henge sammen og ha det kult.
Vårens første spirer
Jeg får en omvisning i jordkjelleren. Her har de gjort klart de første spirene som skal ut til vårens herlige solstråler blant deilig levende kompostjord. Her er alskens urter og salater som bare står klar til å komme ut i næringsrik og varm jord. Åhh så herlig det skal bli! Jeg får smake på fjorårets honning fra de tre kubene som til sammen ga 45 kg deilig nektar. Du snakker om komprimert og naturlig deilig sødme. Helt fantastisk. Jeg får også smake på surdeigsbrødet som er bakt i steinvonen. Det tar meg til himmels og ned igjen før jeg lander på en fantasi om at dette brødet SKAL vi ha på Løkken – få det i produksjon!
Dyrker året rundt
Her står man med begge føttene og hendene godt plantet i jorda. Uten å stå fast men som en herlig symbiose der man har klart å skape et nettverk av kokker og gårdbrukere som sammen skaper en verden der det du ser i en åker eller en region er det samme du ser på tallerkenen. Det er jo helt fantastisk og så klart det er bra med et mangfold. Vi må produsere vår egen næring, lære dette med økologisk balanse i naturen og så få flere til å produsere mere av flere ting. Når man driver hagen som på Skjølberg så kan man faktisk høste av flere sorter spiselige vekster. Ikke bare i en innhøsting som de fleste store produsenter gjør i dag, men gjennom hele året. En mangfoldshage som på Skjølberg lever. Man høster så å si året rundt. Det er sesongvariasjoner og så er det mikrosesong som er avhengig av hvor i hagen, lys, varme. 2-3 ukers vindu da akkurat dette produktet kan høstes. Ta for eksempel villasparges. Kun tilgjengelig i 2 uker. Så på vinteren. Hvem sa at grønnsaker kun kan dyrkes på sommeren og høstes på høsten? Rotgrønnsaker er her lagret i jordkjeller og dekket halvt til med jord. De spirer og opp kommer lyse, små og spede blader som er full av smak. Ypperlig til å pynte en fin matrett og å smaksette små forretter.
Biodynamisk
Å dyrke jorda er det viktigste prinsippet for biodynamisk jordbruk. Det er i jorden alt har sitt opphav og i jorden alt slutter. Vi skaper en levende jord gjennom sin kompostering og samspill med dyrene og gjødslingen. Preparater i biodynamisk jordbruk er noe av det særegne. Dette kan forstås som homeopati for jordbruket. Nær som en surdeig, tilføres preparatene komposten. Bondens nærvær på jorden og blant dyr og planter har sin innvirkning. Dette fokuset gir et mangfold av smakfulle og næringsrike råvarer!
De har også greid å få til en måte å skape en hage som har kommet inn i det urbane rom - slik som de har skapt hagen på Lilleby der Credo kan la kokkene skinne og utfolde seg i råvarene som dyrkes i bakgården, på tak, i krukker og potter – midt i byen.
Mangfold
Men det er ikke bare grønnsaker og jordbruk de driver på gården. Sauene hjelper til å holde parasitter unna i beiteområdene, sammen med kyrne. De spiser gresset rundt kyrnes trau så de blir holdt rene. Sauene beiter jevnt og gjør gresset kort, mens kuene er mer slurvete der! En parasitt kan være ulike typer mark.
Biene
Biene pollinerer i sine omgivelser, og er kommet på gården for å bidra i dette viktige arbeid. Det skjer mye spennende hos bie-folket, og dette er en ny ressurs på gården. Det er mye aktivitet i bikubene på våren. Det er et sterkt sosialt samhold hos dem, men de trenger å jobbe med å samle og produsere honning for å ha det bra.
Kua
Her får vi vår fantastiske kompost. Kumøkka er gull og når vi blander den med annet organisk materiale får vi veldig god kompost. Kumøkka er som å kompostere gress, denne møkka er den som kommer nærmest jord. Til og med halm kan bli melk og kompost! Melka går til Tine men noe av det lages det rømme og smør av.
Etter besøket har jeg lært meg at vi kanskje vet mindre om jord enn om universet og at honningen på Skjølberg er smaken av hagen samla i ei krukke.
Jeg skjønner nå at vi ikke kan ha en fast meny på Bergmannskroa. Vi må høste og plukke av det som finnes HER og NÅ, DER og DA! Den må være dynamisk og levende – akkurat som livet på gården Skjølberg Søndre.
Jeg avslutter med visdomsord fra vertskapet:
” Vi driver en kretsløpsgård der vi dyrker mangfold, i jorden, på jorden og over jorden – i godt samspill mellom mennesker, planter og dyr! Vårt mål er å skape en forandring som varer, gjennom de små og store kretsløpene. Alt skal finne sin naturlige plass og forandringen skal gjøre en forskjell for omgivelsene, folk og dyr, og for alt. ”
Elin Östlund og Carl Erik Skjølberg