Jeg og Carl Erik Skjølberg er på en misjonsreise nordover for å fortelle om fantastiske Orkland og planene rundt mat og opplevelser hos oss. Vi ble enige om å pakke snippeska på et personlig engasjerende oppdrag.
Astrid Regine Nässlander - som den her bloggen skal handle om - i skinnet fra solen gjennom kjøkkenvinduet.
To glade gutter på tur over fjellet
Med en stopp og overnatting i Mosjøen, fikk vi møte Per Theodor Tørrissen. Han jobber for Mosjøen videregående skole avdeling marka. Han er også prosjektleder for Arktisk Mat som er et årlig arrangement med mål om å profilere våre arktiske matressurser, bygge kompetanse og nettverk. Hvert pr kommer det store internasjonale og nasjonale kjente folk innen matverden til Mosjøen for å møtes, drikke øl og lage mat sammen. Et herlig sammensurium av kokker, sankere, hagefolk og noen journalister.
Neste dag var destinasjonen
Engeløya som er ei øy i Steigen kommune, Nordland, om lag 75 km nordøst for Bodø. Øya er rundt 69 km2 og har 628 innbyggere (2020) inkludert Røssøya i sørvest som Engeløya har veiforbindelse med.
Grunnen til at vi reiser hit er at vi vil gjerne treffe Mottaker av stipendet til KokkeKarlas Legat i 2019: Astrid Regine Nässlander
Vi slår på tråden for å melde vår ankomst.
"Æ står nu med potetsalat opp te anklan - 80 personer fant ut at de skulle ha catering i morgen". Vi tilbyr oss å komme med en hjelpende hånd, men innen vi ankommer er det meste klart. Noe av det som er forberedt, skal til åpningen av Tranøy fyr som igjen ligger på Hamarøy. 2 timer kjøretur lenger nord.
Først litt om Astrid. Hun er utdannet ved
Natur - og biovidenskapelige fakultet på Københavns universitet i Danmark. (Ble aldri ferdig. red.anm.)😄
De fokuserer på å etablere sterke nasjonale og internasjonale samarbeider for å yte sitt bidrag til løsning av globale samfunnsutfordringer. For eksempel bærekraftig energiforsyning, under- og overernæring knapphet på ressurser og klimaforandringer.
Jesper kommer fra landsbygda et stykke fra København. Han dro også inn til hovedstaden for å utdanne seg. Der traff han og Astrid hverandre på et julebord. Helt på slutten av kvelden ble der en dans med den som skulle bli han utvalgte og livsledsager.
Astrid var lei av byen og lei av kafé og butikk. Hun hadde på et tidlig stadium i forholdet vært klar på at hun ville flytte nordover. Opprinnelig kommer hun fra Målselv, men flyttet til Køben når hun var 6.
Etter livet storbyen, reiste hun til Sunne utenfor Hagfors i Sverige. Til en forfallen liten hytte uti skogen. Uten vann, uten strøm, uten det meste unntatt høyde under taket. Her skulle hun klare seg bestemte hun seg for. Alene, i skogen, ved å sanke og dyrke. Det ble med 1 år. Jesper flyttet også inn i hytta og ble værende i 3 måneder. Dessverre måtte han til slutt oppsøke fysioterapi på grunn av å måtte gå duknakket mesteparten av sin våkne tilstand.
Da dukker det en annonse opp på Facebook. Børge Ousland søker vertskap til sitt nye "hotell " i Steigen. Paret måtte kjøre bil til en topp 20 minutter unna for å få mobildekning, strøm til telefon og dermed ringt til Børge under særdeles dårlig dekningsforhold. De fikk jobben. Dermed havnet de i Steigen.
Etter hvert ble trangen til å skape noe eget og jordnært så stort, at hun tok det steget å kjøpe et småbruk på Engeløya sammen med mannen hun traff under studiene. Det var dette hun visste hun ville gjøre. Det var dette hun hadde drømt om. Her er det høyt under taket. Og det trengs. Jesper er 2 meter høy. På gården har de en plan om å dyrke egne råvarer, ha egne dyr og høste av det som finnes der og da. "Jorda her er fantastisk" mener kompost- og jordentusiast Carl Erik. "Her er jorda helt svart og mineralrik. Ikke pløy, ikke gjør mer enn å ha ny jord oppå, så binder du karbonet og lar den komme vekstene til nytte i stedet for at de forsvinner opp i lufta. Her syndes det for mye". (Her kunne jeg ha fortsatt med ei bok. Den får Carl E skrive selv tenker jeg). Viktige råd og lengre leksjoner renner ut av han mens vi lytter og lærer.
Astrid fikk en dag mulighet til å leie et nedlagt meieri og har i dag et mottak for elg, der det slaktes, parteres og produseres.
HØST MATVERKSTED er navnet på butikken. Verdt et besøk. Produktene som lages her er himmelsk. Så ekte, så naturlig og så full av smak! Her kommer engelen til sin rett. Altså, det som lages her: Den leverposteien, De kokpølsene - akkurat sånn som pølse skal være - fantastisk smak der råvaren kommer fram. Grove og med god, fast konsistens. Jeg ser for meg disse pølsene til saltkjøtt og stapp. Jeg MÅ ha disse på Løkken. Kan noen lage sånne lokalt? Kan vi stjele oppskrifta Astrid - please? Vi har mange fantastiske produkter her i Orkland - men det alt kan gjøres bedre - alltid!
Dette er ei tøff kvinne, som på grunnlag av skapertrangen og viljen til å gjøre en forskjell til det bedre for verden, har gjort seg bemerket i kokkemiljøet.
Vi er her for å bli bedre kjent og for å invitere inn i nettverket rundt vårt engasjement i Orkland.
Kanskje vil hun dukke opp under Matfestival nær deg i august? Et lite gjestespill?
Nasjonal oppmerksomhet fikk hun i TV serien "Kokkeliv" på NRK.
Ingen kan redde verden alene - men alle kan starte med seg selv og nært. Så kanskje vi sammen kan utgjøre en forskjell.
Takk for at vi fikk komme på besøk. Takk for at vi fikk oppleve den nordnorske gjestfriheten og tusen hjertelig takk for et deilig måltid og at vi fikk kaffepraten på kjøkkenet med dere.
Det å få komme hjem til noen du ikke har vært på besøk til før. Å bli litt bedre kjent på en fin måte. Ta de gode samtalene. Kanskje finner man noen felles verdier. Ja til NÆRkontakt.
Comments